Det er ikke alltid like lett å gi slipp, selv om det bare er for noen få timer. For selv om jeg innimellom er sliten og av og til litt lei, så vil jeg jo egentlig ha tulla hos meg hele tiden.
Stryke på, le, få fine smil, pludre og kose. Men hun begynner å bli "stor" jente nå, og må få kjenne litt på verden uten mammaen sin også. Men ikke lenge. For mamma får sånn lengsel i hjertet sitt.
Tre timer. Tre lange timer uten henne føltes som en evighet. Og da tulla og pappaen kom hjem igjen, måtte jeg gråte. Men bare litt. Tar ett skritt om gangen, og gjør ting i mitt tempo. Med tiden blir jeg nok flinkere, jeg også.
Tusen takk for alle koselige kommentarer på forrige innlegg! Det er så godt å vite at det er flere som har det som meg :)
3 kommentarer:
*Så nydelig*
Nyt dagane med tullå di... Tiå går nok fort.
Plutselig er hun stor.... <3
TAKK for en motvekt i denne bloggverden som virker så perfekt ;) Det var faktisk veldig deilig å lese merker jeg! Jeg elsker når det er ryddig her, men det skjer desverre ikke så ofte. Og så tror jeg at jeg knapt har kjøpt en interiørting dette året. Jeg forstår ikke hvordan disse flinke damene får allting til. Jeg kan ikke fornye meg hele tiden, det har vi ikke mulighet til ;) Og så mister jeg litt kreativiteten på veien også, siden man bare ikke orker. Nå har jeg vært i permisjon i halvannet år og begynner på jobb på fredag. Er ganske så nostalgisk for tiden, litt trist å avslutte! Og jeg har det enda som deg, klarer knapt å forlate Oliver. Heldigvis har det blitt bedre, jeg stoler mer på andre (familie), men gruer meg fortsatt til barnehagen til høsten. Vil ikke at han skal kjempe om oppmerksomheten. Men vi må økonomisk sett! Satser på at han vil trives! KOS deg videre, det er nydelig ;)
Huff ja, ikke lett å gi slipp. Men jeg kjenner at det kan være litt godt nå innimellom med fri, men med den første var det ikke lett...
God sommer ønskes deg.
Klæm Susanne
Legg inn en kommentar