20 september, 2006

Høsten er her



Sommeren har sluppet taket, og trærne males med nye farger. Skulle ønske høsten fikk være lenger oppe. At Kong Vinter kunne vente med å bre sin hvite dyne over de fargerike trærne. Men hvem kan klandre vinteren? For hva annet gjør den enn å beskytte de etterhvert nakne trærne mot kulden.

Vinteren er allikevel lang, og hadde jeg kunnet så hadde jeg gått i hi. Men som de fleste andre nordmenn så får jeg vel spenne på meg skiene, fylle sekken med kvikklunsj og klistre på meg et smil som varer helt til den første fuglen kvitrer at våren har kommet. Et annet alternativ kan være å sette skrotten foran en lyslampe som visstnok skal holde den store vinterdepresjonen borte. Jeg går for kvikklunsjen, selv om jeg ikke kan spise sjokolade. Om ikke annet kan jeg gi den til en skrikerunge i snøhavet. Men la oss ikke ta sorgene på forskudd, for det er nå enda en god stund til Vinteren kysser oss god natt. Fyll lungene med den friske luften høsten byr oss og lag fargerike engler i høstløvet.

1 kommentar:

Anonym sa...

"Hold on to me, vanishing dream. the night has shown, the most beautiful scene. You and I, you were the lover of mine. Angels in the sky were standing in line to see us walk in the streetlight from the stars" -Venus and Mars by Victoria Tolstoy

Jeg leser innimellom, Maria, og ser der skjer ting!! Jeg pakker meg inn i sanger og tekster når kulden setter inn. Fint å drømme.

Vi må snakkes! Trallalalala

Stine