Sensommermelankoli

Jeg sitter med den samme følelsen hvert år, når bladene skifter farge og høstens friske vind rusker i håret mitt. Så fort sommeren gikk. Den hvite sommerkjolen som henger nesten uberørt i skapet, og uteplassen som ikke ble ferdig i år heller. Sommeren er så altfor kort. Før den lune sommerfølelsen har rukket å krype ordentlig under huden min, så er sommeren liksom over...

Det gjelder å nyte. Stikke nesen ut av kjøkkenvinduet, ta på seg den hvite sommerkjolen, og putte føttene i det grønne sommergresset så snart solen skinner. Kanskje litt før. Tre jordbær på strå, spise pannekaker ute på terrassen, løpe igjennom sprederen, og få gåsehud på hele kroppen fordi det egentlig er litt for kaldt til å være ute i bare bikinien.

Heldigvis er jeg glad i høsten. Og jeg vet, at selv om det er et kaldere drag i lufta, og shortsene nå er lagt på øverste hylle i klesskapet, så går vi mange soldager i møte. Høsten er snill sånn. Ut på tur, knipse fine bilder og nyte finværet.

Og neste sommer, da blir uteplassen ferdig. Det har jeg bestemt meg for.